NATTFORELESNING.

Herlighet. Jeg trodde jeg var ferdig med å stå opp 6:30 om morgenen etter at jeg slutta på skolen, men neida!. Det har seg nemlig sånn, at noen av foreleserne våre (sadister!) synes det er helt greit å begynne forelesningene 8:15, og i tillegg tre dager på rad. Det er mulig jeg har blitt litt bortskjemt med når jeg pleier å stå opp etter at jeg slutte på videregående, men det får bare være. Kvart over åtte, og jeg skal liksom sitte her i nesten to timer og være lys våken? Mjaeeeh. Det går faktisk som regel gangske greit ... Pjuh.

Jeg er fullstendig klar over at dette var et helt poengløst innlegg, ja. Ville bare informere dere om at jeg fortsatt lever, og at jeg har det stort sett ganske bra! Blogger mer om helgen min senere. Eller noe.

Håper ikke dere føler at dette har vært totalt bortkasta, eller?

Trekkteorier.

(Overskriften omhandler det jeg egentlig skulle bruke dagen på å lære meg. Det gikk ikke).

Så, jeg forsov meg hele tjue minutter i dag, og bare på grunn av denne lille forskyvelsen har jeg vært helt ute av sync i dag. Ikkje bra ... Dagen har med andre ord gått med til å stirre ut vinduet, stirre på pc-skjermen, stirre (og bla) litt i boka, og stirre på andre studenter som jobbet mye bedre (og mye mer effektivt!) en meg. Etter en liten kaffepause sammen med Trude og Selma, fant jeg rett og slett ut at det ikke var noen som helt vits i at jeg ble værende på HF-biblioteket denne dagen, med mindre jeg ville opparbeide meg et solid rykte som "hun derre jenta med knestrømper og glassaktig blikk som alltid stirrer sånn på alle andre rundt seg". Så, jeg gikk hjem. Spiste middag. Så på frustrerte fruer med mine roomies. Oppdaget at jeg var seint ute (for andre gang iløpet av en dag) til korøvelse. Kledde på meg i en fart (lite lyspukt - det er bar bakke ute, og dermed conversevær! Hurra for Bergen!). Gikk så fort jeg kunne ned til byen. Brukte mye lenger tid enn nødvendig på å lete etter lommeboka mi med adgangskortet til øvingslokalet. Løp opp trappene sånn at jeg blei skikkelig andpusten. Snublet inn døra til øvingsrommet. Oppdaga at jeg faktisk hadde kommet ti minutter for tidlig (............). Deltok på en (som alltid) morsom/lærerik/artig korøvelse. GIKK hjem. Handlet fornuftige ting på butikken, som for eksempel grønnsaker og fiskekaker, istedenfor det jeg egentlig hadde lyst på (smågodt og pepsi max, dersom noen lurte). Drasset posene opp den lange og tunge bakken hjem. Kom inn døra. Ryddet vekk varene mine. Funderte i et par minutter på om jeg skulle vaske håret. Kom fram til at det gadd jeg ikke. Gikk inn på rommet. Satte meg ned på senga. Og her sitter jeg fremdeles.

Så det, ja. Definitivt ute av sync. Det eneste jeg har fått gjort i dag uten altfor store vanskeligheter, er faktisk dette: skrive et innlegg på min fortreffelige blogg. Hallo, bloggen! Ehe.

Jeg trøster meg med at det kommer til å foregå mye morsomt i helgene framover (ikke minst at jeg får etterlengtet besøk fra Skedsmokorset - verdens navle!), så får bare ukedagene rusle forbi som best de kan. Jeee, jeg er positiv.

Men, nå må jeg legge meg. Har forelesning kvart over åtte ("nattforelesning", som foreleserne kaller det, som forøvrig blir like overrassket hver gang vi dukker opp) i morgen tidlig, noe som betyr at jeg blir nødt til å stå opp halv sju ...! Så tidlig har jeg ikke trengt å stå opp siden min herlige tid som elev på Lillestrøm vgs.

Slenger med et lite bilde av en meldingsutveksling jeg hadde med Eli her om dagen:

Andre venner trøster hverandre, men som dere sikkert skjønner; det har aldri helt vært vår greie.

Natta, reker!

Denne uka ...

... Har i stor grad vært preget av lite søvn og dårlig konsentrasjon. Dette har til tider resultert i at jeg har kommet på forelesninger, og etter ti minutter følt meg sånn som det her:

Hva ER det det mennesket står der nede og snakker om?!

Etterfulgt av ...

Vent litt ... Kanskje jeg er på feil forelesning?! Kanskje hvis jeg går inn i auditoriet ved siden av, så faller ting på plass og alt blir atter fryd og gammen?

Men, neida ...


Ikke feil forelesning, sier du? Ikke det? Nehei, da får man bare bli sittende da ... og lide ... Og kanskje gjøre et forsøk på å KONSENTRERE SEG!



Eller ikke.

Meh. Men nå er det helg, dere! Jeg skal slappe av med trening, middagsbesøk og masse ny musikk. Kos dere videre, reker!

 

Strikkegenser + te i termokopp = studenthverdag.

Jepp, sånn er det. Overskriften oppsummerer vel kort og greit hvordan en vanlig dag ser ut for for utallige studenter her i Bergen ser ut. ALLE bruker strikkegensere/jakker, og ALLE har termokopp med seg på lesesalen. Om alle drikker te 24/7 (som meg) er uvisst, men én ting er sikkert: For de aller fleste er det rett og slett ikke snakk om å vise seg på lesesalen, fakultetet, seminarrommet eller biblioteket uten minst et hjemmestrikket plagg og en termokopp i hånda, helst så stor som mulig. Åja, også mac, da. Man kan jo ikke være student uten å ha mac! 

Ehe. 

Jeg har faktisk strikkegenser på meg, as we speak. Bare se her: 

Og i bakgrunnen ser dere litt av vårt fantastiske kjøkken her i kollektivet ved Danmarksplass. 

Strikkegenser, ja! Og mac. Og termokopp. Og doc martensstøvletter. Og, ja. Jeg har blitt en studentklisjé. Hjelp ... Det eneste jeg mangler nå, er at jeg anskaffer meg en fjällreven sekk, helt gul, blå eller grønn, og en stor, helst kamuflasjegrønn (eh, ja? Jeg tenker på riktig farge nå?) anorakk. Juhu! 

Neida, selvfølgelig er det ikke sånn at alle studenter går kledd på én bestemt måte, men ... La meg bare si det sånn: Det hadde vært forholdsvis enkelt å lage en slags "sjekkliste" over typiske "studentkjennetegn", ta den med opp på Nygårdshøyden, og så sjekke den mot samtlige mennesker som tusler rundt der oppe. Jeg kan garantere at dersom du får full score på alle de overnevnte kriteriene, er det 99,9% sikkert at det er en student du har foran deg. Oh, well!

Ellers har jeg det fint for tida, altså. Smiler. Sånn rent bortsett fra at jeg er mindre sikker enn noen gang på hva jeg skal finne på med livet mitt fra august av ... Mer psykologi? Engelsk? Russisk? Journalistikk? Hva?! 

Jeje. Resten av uka kommer til å gå med til lesing (ingen overraskelse der), trening, korøvelser, forhåpentligvis kafédate med Marit og Sara, og strikking, faktisk. Ikke noe sånt überspennende eller revolusjonerende, men helt OK. 

Ganske greit, faktisk. 

Smil videre, reker! Ü 

I've Got Nothing To Worry About

Hallais, folkens! Håper dere har en fin helg alle sammen, hvor dere nå enn befinner dere rundt omkring i Norge <3 Jeg skal på fest i kveld, sammen med masse folk jeg ikke kjenner ... Gruer meg littebittegrann (ehe ...), men ingenting er som en fest for å  bli kjent med folk, eller? Det blir nok bra :) 

Kos dere masse i helga, og om dere trenger litt oppmuntring kan dere jo sette på denne sangen på full guffe. Så skjønner dere tittelen på innlegget!

Hjerter <3 

Sometimes the blues is just a passing bird, why can't that always be?

(Ikke les for mye inn i overskriften da, dere. Det er bare en strofe fra denne sangen - hør på den, den er fin!)

Halla, reker! Jeg har endelig somla meg til å logge inn på blogg.no for å skrive litt til dere, og har som vanlig støtt på det alltid tilbakevendende problemet; Hva i all verden er det jeg skal fortelle dere om denne gangen? Ptjaeeiih. Vel, jeg er jo tilbake i Bergen da, etter en LANG juleferie. Den lengste jeg har hatt noen gang, tror jeg! Og kanskje en av de fineste! Tilbrakte mye, etterlengtet tid med både venner og familie (samt kanskje litt for mye tid med godteskåla), og fikk slappa skikkelig av, og bare ... gjort absolutt ingenting. Deilig, deilig, deilig. 

Men! Det er ganske deilig å være tilbake igjen i Bergen by også! Nye pensumbøker er kjøpt inn, ny mac (<3) anskaffet, og fryseren fyllt opp med mat innkjøpt med en god del av januarstipendet, som dere sikkert vet er over dobbelt så høyt som stipendene resten av året. 

Men. Hallo! 18 000 høres kanskje mye ut, men de pengene får fort bein å gå på, skal jeg si dere! Leie, nye bøker, semesterregistrering, treningsregistrering, semesteravgift til koret, betaling for å være med på UKEN 2012 (som jeg har hørt rykter om kommer til å bli kjempebra - gleder meg!), skrivekrimskrams, kladdebøker, mat ... Så, det så. De varer ikke så fryktelig mye lenger enn vanlig, spesielt siden jeg alltid skal være så flink og fornuftig og spare over halvparten. Får se om ikke noen av de "sparepengene" heller går til litt mer morsomme, litt mindre fornuftige ting ... Vi får sjå! 

Så - mine to første uker tilbake i Bergen, kort oppsummert:

- Jeg har brukt mye penger.

- Vi har endelig fått tilbake internett i leiligheten!

- Fryseren vår er helt stappfull - en direkte konsekvens av at alle plutselig har fått mye mer penger mellom hendene enn det vi er vant til ... :) 

- Jeg har blitt kormedlem!

- Jeg har truffet alle folkene igjen (<3).

- Jeg har tenkt mye på å finne meg et nytt sted å bo, litt større og litt mer sentralt, men vet ikke om jeg tør heeelt enda. Samme gamle, pysete meg, med andre ord ...

- Jeg har meldt meg på UKEN 2012, som jeg sikkert kommer til å skrive mer om seinere. Kort oppsummert er det tre dager med fest, konserter og masse gøy! Blir ... gøy! Ja. 

- Jeeeg har lekt litt med tanken om å prøve å fikse litt på designet på bloggen, men det blir vel som vanlig til at jeg ikke gidder/ikke får tid/ikke får det til ...! Blæh.

Lite innholdsrikt innlegg som vanlig :/ Sier - som vanlig - at neste innlegg blir litt festligere å lese, og - som vanlig - at jeg skal bli flinkere til å holder dere oppdater!

Mange klemmer fra Maria :) (Som fremdeles ikke har den fjerneste anelse om hva jeg skal bli når jeg blir stor ... Litt hjelp fra høyere makter hadde ikke vært å forakte!). 

Fred og kjærleik <3 

Strikkende søndag.

Overskriften oppsummerer vel egentlig søndagen min så langt; jeg har endelig blitt ferdig med det hersens skjerfet jeg har rekket opp sikkert fire-fem ganger de tre siste ukene. Nå slanger det seg på senga, sammen med Green Day t-skjorta mi, et hvitt ullpledd, og iphonegenseren karri strikka til meg da hun var på besøk her forrige helg. Hun var ikke alene på besøk forresten, eli var også her! Jeg har bevis, dersom dere ikke skulle tro meg, altså:

Heh, vi tok Fløybanen på lørdagen, og når vi kom opp, oppdaget vi at det muligens hadde vært en idé å ta med solbriller ... Det var så utrolig fint vær i Bergen den dagen, døde litt! Så, ja. Det er derfor vi myser så sinnsykt. I tilfelle dere skulle lure på det. 



Etterhvert blei eli så lei av å myse, at hun lånte halsvarmeren min og danderte den pent på hodet sitt. En improvisert solhatt, liksom. Søtt.


Karri lånte også halvsarmeren min, men ikke for å lage turban. Se, så fin! 

Altså, det var så fint vær den dagen, at det liksom ikke gjorde noe at det sikkert hadde regna en uke i strekk like før! Og det blei selvfølgelig enda bedre av å ha verdens beste venner på besøk. Man merker liksom ikke hvor mye man har savnet hverandre før man kan møtes på ordentlig, og ikke bare prate på skype eller den überklikkete facechatten. Det var så kos å ha dem her!

Jeg var selvfølgelig den perfekte vert i tillegg da, stod opp tidlig (les: klokka ti ...) for å lage frokost til oss og greier! Det har jeg selvfølgelig ingen bilder av, men jeg var flink. Lover! Pannekaker og kakao. 

Har et bilde vi tok fra toppen av Fløyen, da: 



Uff, kameraet på iphonen er så dårlig, det var sikkert hundre ganger finere i virkeligheten! Får stjele noen bilder av karri når hun får somla seg til å lage et album på face, eller noe.

Så, tja. Hva mer har skjedd i det siste, tro? Bortsett fra et skikkelig kjør med lesing, trening, spising og soving? De siste tre ukene har jeg løpt hjemmefra klokka åtte om morningen, og ikke kommer hjem før tidligst tolv timer seinere. Helt sant! Hadde det vært vanlig skole jeg hadde brukt å mye tid på, hadde jeg sikkert vært skikkelig deprimert og lei for lenge siden, men det blir liksom helt annerledes når man har valgt det selv, hvis dere skjønner? Selv om jeg leser MYE hver uke, så gjør det liksom ingenting (Ikke at jeg leser fra halv ni til åtte hver dag, det skjer faktisk en del andre ting innimellom. Litt for lange lunspauser, seminarer, forelesninger, trening, loking ... Dere skjønner)! Det er, tro det eller ei, mye mer interessant å lese om personlighet og menneskelig utvikling enn fotosyntese i blader, for å si det sånn ... Kort sagt, jeg liker studiet mitt, jeg liker byen jeg bor i, jeg liker folka jeg har blitt kjent med, og jeg liker, nei digger, Bergen by! Ja, jeg har det egentlig ganske greit for tiden. 

Haha. Om en ni-ti dagers tid, når vi begynner repetere til eksamen, vedder jeg på at pipa får en helt annen lyd ... Dere kan like godt forberede dere på angstfyllte innlegg om eksamensstress, søvnmangel og koffeinabstinenser, først som sist. Det vil si, dersom jeg får tid til å skrive noe som helst i det hele tatt, da. Hvor gammelt er forrige innlegg? Over en måned siden det ble krotet ned, ja? Uffda ...

Men, nå må jeg skrive om noe mer artig igjen, kjenner at jeg blir stressa bare av å lese ordet eksamen på skjermen. Så, tilbake til hva jeg har holdt på med de siste ukene! Jeg glemte jo å nevne at jeg også har hatt besøk av lillesøster!

Her har dere henne! Dersom dere ikke skulle høre noe mer fra meg etter at dette innlegget har blitt publisert, er det stygt mulig at denne frøkna har truet meg til stillhet som straff for at jeg la ut dette bildet ... Neida. 

Hun hadde bursdag den helga hun var her, og da var jeg snill storesøster, da! Se, lagde bursdagsfrokost! Med gave!

Lagde brownies, rundtstykker OG skillingsboller :) Tror hun blei glad <3

Også har jeg (dette er riktignok en liten stund siden nå, men pyttsann) hvert hjemme hos Trude sammen med Selma på idolkveld! Vi lagde taco, spise smågodt og drakk te i den utrolig koselige leiligheten Trude bor i sammen med kjæresten sin, og før vi visste ordet av det, var klokka blitt tre på natta ... En utrolig koselig kveld/natt, som måtte avsluttes med at Selma og jeg måtte spurte avgårde for å rekke bybanen. 



Jada, enda et bilde av mat. Jeg er et matvrak, okei? 

Hva mer har jeg holdt på med de siste ukene? Loppemarked, kafébesøk, mormorbesøk, en del vindusshopping (jeg lever på studentbudsjett, må dere huske på ...), oppdagelsesferder i Bergen, dagdrømming om hva jeg skal drive med når jeg blir stor (for jeg føler meg virkelig ikke stor enda!) ...

For å være ærlig, så er det veldig vanskelige å holde rede på hvor tiden blir av her i byen. Hver mandag morgen våkner jeg, trøtt og ikke spesielt motivert for å forlate min livspartner, senga, og tenker: "Hva skjedde, hvor blei det av helga?", og hver fredag morgen våkner jeg, trøtt og forvirret, og tenker: "Hva skjedde, hvor blei uka av?"

Fortsetter det i dette tempoet, er det vel desember før jeg rekker å si så mye som "hvor blei det av høsten?" 

Det var alt for denne gangen, fine vennene mine (og mamma)! Innser nå at overskriften som vanlig ikke har noe som helst med innlegget å gjøre, men det er kanskje like greit. Dette har vært en ekstremt lat søndag så langt. Så, nå må få satt i gang med bad/romvasken, litt lesing og notatskriving, så kan jeg slappe av med god samvittighet i kveld. Og jeg skal virkelig bli flinkere til å blogge oftere, jeg lover! 

Ha det bra, så lenge <3 

Ooh ... farger!

Jeg er dronningen av å utsette ting. Eller, for å bruke et litt mer fancy fremmedord, jeg er ekstremt flink til å prokrastinere. Virkelig. På ungdomsskolen gjorde jeg vel egentlig ingenting før i aller siste liten, noe som resulterte i mye stress og kav. Ikke gøy.

Så! Derfor! Da jeg begynte på videregående for tre år siden (er det virkelig så lenge siden? Nei, det er ikke mulig! Eller?), bestemte jeg meg for at jeg skulle bli en sånn superstrukturert person som alltid hadde orden på alt og alltid begynte på ting i gooood tid (Altså: Ikke begynne å øve til matteprøve halv ni dagen før prøven, dette resulterer nesten alltid i panikkangst eller overspising av sjokolade. Been there, done that, for å si det på den måten). Med andre ord; jeg skulle bli et sånt menneske som alltid bærer rundt på en almanakk/studieplanlegger/årsplanlegger, ja. Dere vet. Kall det hva dere vil. Jeg skaffet meg altså en sånn en, og begynte å skrive ned alt som skulle gjøres, alltid sånn at jeg hadde god tid på meg, og ikke trengte å stresse.

Men ... Det er bare det at det er et par problemer med disse almanakkene. For det første er det jo gjerne sånn at én uke er fordelt på minst to sider, noe som gjør at du gjerne må bla litt framover for å komme bare et par-tre uker frem i tid. Noe som igjen fører til at det ser ut som om du har mye bedre tid enn det som egentlig er tilfelle! Nå er det mulig at det bare er jeg med min selvbedragerske hjerne som har dette problemet, men sånn ble det altså. Straks jeg fikk nyss om en stor prøve jeg skulle ha om en måned, eller en innlevering som skulle være klar til et visst tidspunkt, skrev jeg det med en eneste gang ned i almanakken min. Da jeg så seinere skulle bla meg fram til den riktige datoen for å tilføye eller sjekke noe, måtte jeg jo som tidligere nevnt bla forbi en masse sider, noe som gjorde at jeg straks tenkte "Jøss, er det  lenge til? Jeg som var så stressa på bussen hjem, dette trenger jeg jo ikke å begynne med før i neste uke! Fantastisk, da kan jeg stikke opp til karri likevel! Eller lese blogger! Eller dra til byen! Eller leke med hunden! Eller ..." Ja, dere skjønner tegninga, regner jeg meg ... Altså, det å kun skrive ned tingene løser ikke problemet. Tvert imot.

En annen (skjønt muligens litt mindre viktig) ting er dette med ... Ja, dere kan jo se selv:

Hva er det som er så motiverendre med dette, liksom? Bare masse uryddige, uoversiktlige skriblerier med penn og blyant? For ikke å snakke om "utsettelsespilene" mine, som dere ser til venstre her ... Ehe. Sa jo jeg var flink til å utsette ting ... Uansett, poenget mitt her var at straks jeg åpna almanakken og fikk øye på alt dette, gikk hjernen helt i lås. Jeg fikk virkelig ikke lyst til å gjøre noe som helst! Håpløsheten kom sigende, og jeg fikk mest lyst til å gjemme almanakken helt nederst i sekken og høre på noe musikk isteden. Dette gjorde jeg også mer enn en gang. 

Men! Så! I min første uke som student ved UiB ble jeg gjort oppmerksom på et visst produkt som etter sigende skulle gjøre mitt liv som student betydelig lettere, nemlig sånne kjempetynne tusjer i masse forskjellige farger ... Ja. "Fineliner" eller noe sånt noe, heter de vel. 

Jeg kjøpte meg en pakke med sånne tusjer, jeg. Pluss en almanakk, selvfølgelig. Eller, studentkalender som jeg vel må begynne å kalle det nå. Kun få dager senere gjorde jeg en fantastisk oppdagelse: 



Se her! Ser dere alle fargene? Smilefjeset? Hvordan jeg har haket av oppgavene jeg har rukket å bli ferdig med? Og ikke minst, ser dere den helt ensomme utsettelsespilen? Hva er poenget mitt med dette?

Jo, en dag på lesesalen i forrige uke, oppdaget jeg at jeg hadde glemt pennalet mitt hjemme. Lurt. Det eneste jeg fant i veska var disse tidligere nevnte tusjene, pluss en sprukket yoghurtboks. Etter at jeg hadde sprunget på do for å tørke vekk det verste yoghurtklisset, satte jeg meg, åpnet studentkalenderen min, og satte i gang med å skrive ned denne ukens gjøremål (Jada, jeg kommer snart til poenget!). Og da, skjønner dere, da! Da oppdaget jeg at hvis jeg skriver ned noe jeg gruer meg til/vet kommer til å ta lang tid/egentlig ikke har lyst til å gjøre i det hele tatt, i en annen farge enn blyantgrått eller penneblått, da gjør jeg det med en gang! Jeg utsetter det ikke! 

Et mirakel. Men egentlig ikke så veldig rart. Fordi, får du ikke utrolig mye mer lyst til å skrive notater til et kapittel på 50 sider som kun dreier seg om hjernens anatomi, dersom denne spesifikke oppgaven står skrevet, ikke svart, men rosa på hvitt? Eller grønt? Lyseblått? Joda, det er klart du får mye mer lyst til å bruke ettermiddagen på dette når det ikke er helt grått og uleselig! 

Kanskje er det bare gullfiskhjernen min som fungere på denne måten ... Ikke vet jeg. Det eneste jeg vet, er at det faktisk fungerer for meg. Og det var sånne ting vi ble oppmuntret til å finne frem til helt i begynnelsen av semesteret. "Ting som fungerer for hver enkelt av dere!"

Jessda. Hadet bra så lenge! 

(Og gratulerer med dagen, mamma <3) 

Regn og tåke. Jeg liker det.

Jeg er virkelig ikke et sånt menneske som begynner å mase om at jeg savner sommeren straks september kommer springende og banker på døra. For den gjør da virkelig det? September er den måneden i året som går aller fortest. Bare tenk, det er jo faktisk 4. september allerede?

Jeg liker september. Jeg liker høst. Tåke og regn? Finnes ikke noe bedre. Synkende temperaturer? Ja takk! Når eller kan man trekke på seg den tjukke, fine høstjakka, eller pakke seg inn med lange, varme skjerf? Skjerf som lukter godt av bål og kakao fra forrige høst.

Jeg liker faktisk røyklukt. Eller, ikke røyk fra sigaretter, men bålrøyk.Hver eneste gang jeg lukker øynene og drar inn en sånn bållukt kommer minner fra turer med skolen og familien dansense tilbake. Eller bålkvelder med venner i den mørke hagen vår. Eller gjennom nabolaget i kald og klar høstluft ...

Hjemlengsel? Nei, ikke egentlig. Jeg har en følelse av at min første høst i Bergen kommer til å bli kjempefin.

(Også hjelper det jo selvfølgelig bittelitt at jeg har tilbragt helga hos mormor i Sunnfjord).

I kveld tar jeg båten tilbake.

(Poengløst innlegg. Jada).

Ja takk, HJERNE DET.

Hjernen dere, den er bare så UTROLIG ekkel! Sjekk dette bildet fra innføring-i-psykologi-boka mi!

Iæææk. Blir ikke noe bedre av at den stort sett består av fett, og er cirka like stor som en grapefrukt! OG dekket av blodårer ... Da foreleseren i dag nevnte at man på profesjonsstudiumet faktisk skal dissekere en hjerne, da var det like før jeg reiste meg og gikk. Sånn seriøst. Ekkeeeeel. 

Nå må jeg jo faktisk komme inn på profesjonsstudiumet først, siden jeg bare går årsstudium for øyeblikket. Og siden sjansene for å komme inn der på første forsøk (det vil si etter å ha tatt årstudium i psykologi kun én gang) er mikroskopiske, så kan man jo kanskje si at jeg tar sorgene litt på forskudd. Faktisk er det jo ikke sikkert jeg kommer så langt i det hele tatt! Men, man kan jo alltids håpe ... Eller? Æsj, hjernen. EKKEL. 

Da liker jeg mye bedre mine egne tegniner som jeg laget på lesesalen i dag! Utrolig hva litt farger kan gjøre. Får litt assosiasjoner til bruspulver, men det får bare være

Take a look!:

Faktisk likte jeg dem så godt at jeg rett og slett hang dem opp på veggen hjemme. Ingen skal komme her og si at jeg ikke er en dedikert student! 

Og mens vi snakker om hjemme, her kommer et bilde av finkentreet mitt Benjamin, som jeg lovet dere tidligere. Hører jeg gledeshyl?

 

Her har dere ham, altså! Selveste Benjamin! Egentlig heter han et eller annet komplisert på latin, men Benjamin klinger mye bedre. Så sant jeg klarer å holde liv i ham, skal dere nok få høre litt om hvordan han trives her sammen med meg! Eller ikke.

Kan jo nevne at min romkamerat Stine holder på med et lite avocadotreprosjekt for øyeblikket. Vel, foreløpig er det vel bare snakk om en avocadostein som ligger i et syltegøyglass fyllt med vann, men etter noen uker, så kanskje ...? Nei, vet dere hva. Selv det å holde liv i en stein blir nok for komplisert for meg ... 

Så, hvordan går det med dere, fine vennene mine? :) Har dere bra der dere er for øyeblikket? Hva driver dere med? Har dere det bra?

Det har jeg, altså! Har det kjempefint!

I dag lagde jeg til og med pannekaker til middag. Bare for å kose meg litt, altså.

Lagde faktisk så mye at jeg måtte fryse ned over halvparten! Jaja, jeg vet hva dere tenker: "Har Maria gått bort og blitt helt husmor? Pannekakerøre OG kylling?"

Slapp av. Det er bare Stine som slenger sammen en kyllingpai ... Mens jeg står og rører som besatt i pannekakerøra mi, så bare "slenger hun sammen" en kyllingpai! Så, nei. Blir nok ikke husmor med det første. 

Les mer i arkivet » Mars 2012 » Februar 2012 » Januar 2012
hits